I dag har jeg hatt elevsamtale med en ung dame som lever sitt sosiale liv på nett. Vel hjemme har jeg tenkt over mitt eget nettliv, og som første tiltak mot virtuell angst har jeg deaktivert facebook. Jeg bruker jo faktisk tid på å vente på at noen skal gidde å plinge meg.Etter å ha sittet online en evighet har jeg innsett at det er ikke er så mange som syns jeg er så sosialt spennende at det gjør noe. (Unntaket heter el Habibi og kommer fra Marokko, han er vistnok også interessert i Foucau men snakker ikke så mye om akkurat det, sic) Jeg har liksom ikke klart å få mer enn 100 venner, og det er faktisk de ferreste av dem som ville finne på å dukke opp hjemme hos meg en sur høstkveld. Sånt kan man jo få sosialangst og mer til av, det er ikke sunt å tenke for mye. JEG VET DET, men det jo det jeg lever av da. FB har jeg midlertidig definert som sosialt litt for k
jipt, og derfor skal jeg bli flinkere til å blogge. Det er jo det jeg egentlig vil, og ikke bare sitte her som sosialt speil for de med flere facebook venner...
jipt, og derfor skal jeg bli flinkere til å blogge. Det er jo det jeg egentlig vil, og ikke bare sitte her som sosialt speil for de med flere facebook venner...Så håper jeg det er bedre å få angst av at ingen gidder å lese alt det dumme jeg skriver, enn å få angst av at ingen syns jeg er et spennende nettverksmenneske. FB er forøvrig en merkelig sosial greie, og funker best i krig og andre stalinistiske situasjoner. Det er vel da jeg funker på mitt beste også. Lover sjølvsagt å melde meg inn i igjen i en kritisk situasjon - f eks hvis Halden kommune bestemmer seg for å stenge folkebiblioteket eller innføre parkeringsbøter for sykler i bykjernen.
Ellers er det interessant at Jonatan syns jeg er sinnsyk og jeg har alt begynt å få litt sosialt savn..
3 kommentarer:
OK, da får slekta skjerpe seg og bidra med mange kommentarer på din blogg. Slik at den sosiale angsten fortar seg, og du kanskje på ny våger å stikke nesa ut i den virtuelle uvirkeligheten. Jeg følger motsatt strategi, og har det kjempegøy ;-) Hvem som er klokest, får tiden vise. Det pleier som oftest å være deg ;-)
Mjå, ikke helt sikker på at jeg er smartest, og jeg ser jo FBs sosiale potensialet er STORT. Det er et interessant ekspriment i det minste, må nok skrive noe på den anre bloggen om dannelse, blogg og facing. Det er et perspektiv jeg har lyst å se litt på. Men nå sitter jeg fast i et undervisningsopplegg jeg må legge til rette på høyskolen.
Og her er jeg, for jeg snikkikker av og til inn i livene deres via Brooklynbloggen med god samvittighet -siden jeg regner med at det er derfor Anders har lagt ut link. Og nå hadde jeg plutselig noe å si i debatten: nemlig at Agnete og jeg har utvilket vår egen relasjon forbi svigerfamilierelasjonen, på facebook. Det ville aldri skjedd uten facebook. Men man må ikke være på facebook lenge av gangen, man må bare kikke innom og se hva som har skjedd siden sist når man har en fortjent pause. Jeg synes du skal gi den en ny sjanse.
Legg inn en kommentar